Praktisk info

Forholdsregler

Hobby-homeopati

På denne plattformen deler jeg av egne erfaringer, og samler sammen informasjon som jeg selv har tilegnet meg gjennom homeopatistudier og -praksis, og eller oppslagsverk jeg har.

På mange måter er jeg ikke bedre utstyrt enn andre når det gjelder hjemmebruk av homeopati: joda, jeg har veldig mange homeopatimedisiner i husapoteket mitt. Og ja, jeg har mye kunnskap om hvordan å gå frem når homeopatimedisiner skal velges ut for kroniske og sammensatte symptombilder (i tillegg til de mer akutte).

Men jeg har faktisk ikke en voldsomt stor kunnskap (enda) om alle enkeltmidlene blant de tallrike homeopatimedisinene som finnes: hvis du har brukt homeopati over flere år allerede, kan det godt være at du kjenner en del av midlene bedre enn meg. Jeg kan f.eks. ikke på strak arm ramse opp de ulike karakteristikkene og hovedtrekkene i alle homeopatimidlene som jeg skal presentere for deg: men jeg kjenner dem stadig bedre!

Homeopati kan benyttes for hele familien, store som små; og faktisk også for dyr og planter

Det er en klar fordel å ha en del midler delvis på husk, men det er uansett viktig å oppsøke Materia Medica etter repertorisering – for å sikre at vi ikke overser andre velegnete midler: som kanskje passer bedre i de enkelte tilfellene. Så lenge vi har verktøyene og oppslagsverkene på plass, og vet hvordan vi skal bruke dem, vil finjustering av metodologi – og en voksende erfaringsbasert kunnskap – bidra til å gjøre oss til stadig mer selvsikre brukere av homeopati.

Flere av de store mesterne innen homeopatien, som Farokh Master og Rajan Sankaran, har uttrykt at det først er etter 30 års praktisering av homeopati at de begynner å føle at de kanskje har et snev av oversikt over homeopatiens mangefasetterte virkeområder.

Så det er bare å fortsette å øve oss: og fryde oss over de gangene vi treffer riktig – men ikke miste motet i de tilfellene vi må investere mer tålmodighet og pågangsmot. Jeg heier på deg!

Praktisk info

I denne ressursen skal jeg altså dele praktisk info, tips og forholdsregler som jeg er litt inne på i flere andre ressurser også; men som jeg ønsker å tydeliggjøre i en egen del av kursplattformen. Jeg kommer også til å gi veiledning i forhold til det å skulle bruke homeopati for deg selv, dine nære og kjære - og at det er helt greit, og ofte best, å la det være i noen tilfeller.

Homeopatimedisinene bør oppbevares tørt, mørkt og i romtemperatur/kjølig. Ikke utsett dem for direkte sollys, nærhet til strålekilder (f.eks. rett ved siden av mikrobølgeovn, internett-ruter eller mobiltelefon) eller sterke lukter (oppbevar f.eks. gjerne tigerbalsamen din et annet sted).

Litt avhengig av hvor mange homeopatimedisiner du har, og hvor stort behov du har for systematisering (som å sortere midlene alfabetisk for å lettere finne frem blant dem) kan du gjerne oppbevare homeopatimedisinene dine i en toalettmappe, en skuff, en hylle med flere skuffer, e.l.

Det står en utløpsdato på homeopatimedisinen du får kjøpt på apoteket. Denne er stort sett langt frem i tid, men faktisk også ofte overflødig: homeopatimedisiner som har blitt bevart mørkt, tørt og kjølig har faktisk fungert ypperlig ved bruk etter hundre(vis av) år.

Når du kjøper homeopatimedisiner ved utenlandske apotek og over internett, er valgfriheten større enn når du bestiller gjennom norske apotek.

De vi får i Norge gjerne i form av bittesmå piller: granuler. Hvis du bestiller fra f.eks. Helios i England kan du velge om du vil ha dem i flytende form; i granuler; i piller (med ulike størrelser å velge blant); eller i tablettform.

Ettersom du nok vil utstyre deg med homeopatimedisiner fra apoteket her til lands, går jeg ikke noe videre inn på disse ulike formene: da kan du heller besøke denne veiledningen om hvordan å skaffe homeopatimedisiner.

Men jeg synes det er fint at du vet det finnes andre former enn granuler! Og det spiller ingen rolle hvilken form du har middelet i: virkningen vil være den samme (med unntak av LM- og Q-potenser, men det vil du nok ikke begi deg ut på utenom etter veiledning fra homeopaten din).

Her til lands er det (i skrivende stund) ikke mulig å kjøpe potenser høyere enn 1M (= 1000C). For hjemme-foreskriving er det uansett ikke nødvendig med høyere enn det, da vi holder oss til 30C og lavere: eventuelt 200C, for Hobby-Homeopater som har tilegnet seg mye erfaring.

200C kan nemlig vurderes når et middel har fungert godt en god stund, for så å ikke gi videre virkning – selv om symptomene ikke har forandret seg; eller når det er snakk om mer intense tilstander. Men til husapoteket ditt er det supert å starte med 30C potenser og eller lavere.

Vi har i tillegg en betegnelse i homeopatien: tissue salts, som kan oversettes til vevs-salter. Disse er rett og slett homeopatimedisiner i potens 6X. Grunnen til at vi betegner dem som vevssalter er at de ved dette punktet i potenserings-prosessen fortsatt kan ha spor av utgangsstoffet igjen i blandingen: i motsetning til de høyere potensene (ref. vedlegget om potenserings-prosessen, i denne ressursen).

Vevssaltene er fine å bruke i kombinasjon med C-potenser, for eksempel ved benbrudd: hvor vi ønsker å stimulere ben-helingen med vevssalter mens vi samtidig gir blant annet Arnica montana mot smerte, bloduttredelser og hevelser.

Helt siden homeopatien ble tatt i bruk har det vært retningslinjer for hvilke typer stoffer som kan motvirke homeopatimidlenes virkning. Dette råder det ikke enighet om i homeopatimiljøene, men jeg tenker å nevne litt om det her likevel:

  • Kamfer: i møllkuler, tigerbalsam, leppepomade m.m.
  • Mentol, eukalyptus: i hostesaft, halstabletter, te, kremer m.m.
  • Peppermynte: i tannpasta, te m.m.
  • Rekreasjons-rusmidler: som alkohol og andre rusmidler
  • Tannlegebesøk: munnskyll, tannpasta, rensemidler, røntgen
  • Allopatiske legemidler
  • Kaffe

Stort sett vil ikke overnevnte ha noen avgjørende betydning for hvorvidt middelet vil virke eller ikke, rent erfaringsmessig. Det er likevel greit å ha det i bakhodet at det kanskje ikke er beste tiden å hive innpå med store mengder myntete eller kaffe i tiden før og etter at du tar en homeopatimedisin.

 

Nyt gjerne mynteteen eller kaffekoppen når du er frisk og rask igjen, eller i hvert fall utenom inntaket av homeopatimidler 

 

Når det gjelder kaffe (og forsovet resten av lista) så er det alltid lurt å vurdere hvor sensitiv du er i utgangspunktet, når du lurer på om du bør holde deg unna en stund. Noen er veldig vare på f.eks. kaffe: med påfølgende koffeinsjokk og hjertebank. Hvis du er en av dem kan det være greit å vente med kaffen til lindring har funnet sted – og legge merke til om din neste kopp med kaffe sammenfaller med tilbakevending av symptomer.

Andre drikker kanskje fem kopper om dagen, uten å være bevisst noen negative effekter: igjen kan det være lurt å ikke innta store mengder av kaffe, og andre stimulerende stoffer, når kroppen jobber med å gjenopprette balanse – og særlig i tiden før/etter at homeopatimedisinen inntas.

Når det gjelder legemidler, så skal du på ingen måte kutte ut medisiner forordnet av legen din når du tar homeopatimedisiner. For legemidler, og resten av lista, er det verdt å merke seg at virkningen til homeopatimedisiner kan bli dempet og/eller forkortet når det samtidig er andre innvirkninger på kroppens finjusterte mekanismer. Da kan det hende at det behøves hyppigere repetisjon – og kanskje er det da best å ta homeopatimidlene løst i vann.

Om du opplever store endringer ved inntak av homeopatimedisin, samtidig som du går på allopatiske legemidler, kan det være lurt å sjekke med legen din hvorvidt det er aktuelt å justere ned på preparat(er) du tar; i takt med bedringen du får fra homeopatien. Men dette er mer aktuelt ved konstitusjonell tilnærming i samarbeid med homeopat.

Å ta en anamnese, velge homeopatimedisiner og vurdere responser på homeopatimedisiner henger sammen. Her er det en detalj som du vil takke deg selv for ved senere anledninger: å dokumenter alt! Skriv det ned!

  • Anamnesen og repertoriseringen
  • Tanker og refleksjoner rundt symptomene
  • Eventuelle andre tiltak du bruker (urter, tilskudd, vitaminer, bad, massasje)
  • Hvilke midler du forsøker, hvor hyppig og hva slags respons de gir
  • Hvordan du selv opplever prosessen: en slags arbeidsbok, hvor du kan lære av egen prosess rundt det å praktisere hobby-homeopati; ofte lærer vi om oss selv, og får større innsikt i egne reaksjonsmønstre, når vi får det ned på papiret

Hvorfor er det viktig med denne dokumentasjonen? Jo, det er det flere grunner til:

  • Hvis du ikke får bukt med symptomene, og oppsøker homeopat for hjelp og veiledning, så er det veldig nyttig å vite hva du har forsøkt så langt – og hva slags resultater du oppnådde
  • Hvis/når samme menneske blir syk igjen, kan du dra lærdom av det du foretok deg sist: hvis det er samme generelle, mentale og emosjonelle karakteristikker til stede, kan det hende du allerede har funnet frem til dennes akuttmiddel for flere typer plager
  • Når du skal velge middel for noen neste gang, kan det være sammenfallende trekk mellom dennes symptombilde og tidligere kasus du har vært borti: da kan du kanskje spare deg for en del hodebry, om notatene dine viser vei til et passende middel
  • Du får laget deg ditt eget arkiv: ha gjerne en perm, eller arbeidshefte, for alt du foretar deg som Hobby-Homeopat; delt inn i seksjoner etter oppslagsverk, guider, kasus, egne refleksjoner m.m. Du kan også dele kasusene inn etter hvilke lidelser det dreier seg om, når du etterhvert har foreskrevet ved flere tilfeller

Tro meg: du glemmer raskt hvilke midler – hvilke refleksjoner du gjorde deg – fra gang til gang. Da er det til stor hjelp å kunne bla opp i tidligere notater!

I neste seksjon skal vi ta for oss hvilke typer plager og lidelser du kan takle med hobby-homeopati. Men noe som faller litt utenfor den delen, er hvilke tilfeller det er komfortabelt for deg å foreskrive – og når du fint kan la det være.

 

Hvis du selv er syk

Hvis du selv er syk vil det avhenge av symptomene og allmenntilstanden din hvorvidt du orker, har energi eller lyst til å gå gjennom prosessen med å finne frem til et egnet homeopatimiddel.

Har du lyst har du lov – men har du andre i nærheten som kan hjelpe, kan det være best: det er vanskelig for deg å legge merke til hvordan fremtoningen din er (i forhold til normalt), hvordan humøret ditt er (hvis du er irritabel vil du kanskje skylde på irritasjonsmomenter, heller enn å vurdere det som et symptom), osv.

Hvis du ikke har noen i nærheten som kan hjelpe deg kan du ta kontakt med homeopaten din for akuttkonsultasjon, eller kanskje spørre i andre Hobby-Homeopater om det er noen som kunne tenke seg å øve seg litt – og ta anamnesen din over telefon/videoprat?

 

Hvis du opplever det som krevende

I noen tilfeller kan vi oppleve det som krevende å skulle bruke homeopati for nære og kjære. Vi kan være slitne, travle eller rett og slett være bekymret for vedkommendes ve og vel – det kan oppleves som mer enn nok å skulle vise omsorg for den syke. Da kan du også ta kontakt med homeopaten din, en annen Hobby-Homeopat eller oppsøke hjelp om du ønsker det.

Det hender at mindre nære personer – eller personer som vi rett og slett ikke ønsker å foreskrive for (selv om de er nære) – ber oss om hjelp. Hvis du ikke er komfortabel med det, så lar du vær! Du kan da gi råd om hvordan personen selv kan ta kontakt med homeopat, eller høre om andre Hobby-Homeopater ønsker å hjelpe.

Om du føler deg overveldet eller sårbar i en situasjon hvor du blir bedt om å hjelpe, så gjør du både deg selv - og dem som spør - en større tjeneste ved å henvise dem videre!

Om du tar på deg oppgaven uten å egentlig ville det selv, kan det hende anbefalingene dine blir mindre gode – og det kan tære på egen selvtillit som hjemmebruker av homeopati (og avhengig av relasjonen du har til vedkommende, også gå ut over denne).

Gjennom denne plattformen blir du utstyrt med verktøy til å kunne takle helseplager – alliert med homeopatien. Men det er ikke dermed sagt at du utøve dine ferdigheter i ethvert tilfelle som kan nyttiggjøre seg av homeopati: det er helt opp til deg når du ønsker å ta i bruk det du lærer!

Om du har maaange homeopatimedisiner kan det være godt å ha dem sortert alfabetisk, så du lettere finner frem til middelet du trenger

Ta grep selv versus søke hjelp

Nå skal vi se litt på hvilke typer plager du selv kan takle – og hvilke du bør søke hjelp for.

Mine beskrivelser er på ingen måte absolutte: det er viktig at du selv bruker sunn fornuft og vurderer hvorvidt du bør oppsøke hjelp i hvert enkelt tilfelle.

Men, som du nok også er klar over og kjenner til fra mer dagligdagse lidelser, så er det mye vi fint kan droppe å oppsøke hjelp for: og heller forsøke å lindre med eget husapotek i første omgang.

Jeg har delt opp denne i beskrivelse av typer plager du selv kan takle, og de plagene du bør oppsøke hjelp for. I tillegg har jeg tatt med noen oppsummerende retningslinjer.

Alvorlige sykdommer skal du ikke forsøke å behandle på egen hånd. Hvis du er i tvil om plagene eller skadene er alvorlige, så søker du hjelp (ta eventuelt med deg husapoteket ditt hvis du har mulighet, så kan du spe på med homeopati når det passer seg).

Hvis det virker som noe du kan behandle selv, men du likevel er bekymret, så kan ta indikert middel – men også ringe for å få råd og veiledning fra kvalifisert hjelp.

Alle kroniske lidelser, og tilbakevendende lidelser som kan være del av et kronisk mønster med underliggende årsaker, bør du oppsøke hjelp for.

 

Søk hjelp hvis symptomene innebærer:

  • Avføring som er blek, grå eller nesten hvit
  • Uforklarlig blødning fra deler av kroppen eller huden
  • Delirium (forvirring, redusert bevissthet)
  • Feber høyere enn 40 ºC
  • Høy feber med sakte puls
    • Normal puls for voksne er rundt 90 slag i minuttet
    • Normal puls for barn er rundt 120 slag i minuttet
  • Vedvarende feber som varer mer enn 24 timer hos barn
  • Mental forvirring, atypisk for den det gjelder
  • Gult skjær i øyeeplene eller huden
  • Kraftig hodepine, særlig når den medfølges av en eller flere andre symptomer i denne lista
  • Krampeanfall
  • Stiv nakke
  • Oppkast som kommer overraskende og gjentagende (kan f.eks. forekomme en stund etter inntog av virusinfeksjon, som barnesykdommer)
  • Rask pust
    • Mer enn 20 åndedrag per minutt ved hvile hos barn under 2 år
    • Mer enn 40 åndedrag i minuttet hos barn mellom 2-10 år
    • Over 30 åndedrag i minuttet hos alle over 30
  • Svak eller strevsom pust
  • Hvesende pust, ekstrem
  • Kraftige smerter i brystet
  • Urin som er mørk, sparsom eller blodig (så lenge det ikke kan koples opp mot inntak av mat som gir farget urin – f.eks. rødbeter)
  • Rikelig urinering, medfulgt av stor tørste
  • Ekstrem utmattelse

Hvis noen virker veldig syke, selv om de ikke har noen av overnevnte identifiserbare symptomer, stol alltid på instinktene dine og søk hjelp! 

Hvis symptomene stadig vender tilbake eller ikke blir bedre, søk hjelp!

 

Et par punkter til:

  • Vær varsom med behandling av personer som går på legemiddelpreparater forordnet av lege
  • Styr unna hobby-homeopati for diffuse symptomer, eller i tilfeller der det skjer mye på en gang: emosjonelt, mentalt eller fysisk (med mindre alt sammenfaller tydelig med et gjenkjennelig medisinbilde) - det kan nemlig oppleves overveldende å stå i alene

Så lenge symptombildet ikke innebærer bekymringsverdige eller alvorlige karakteristikker, kan du forsøke deg med homeopati (eventuelt i kombinasjon med andre tilnærminger).

De påfølgende nevnte plagene tar vi også for oss i delen av plattformen som omhandler helseplager; med vanlige midler indikerte for de ulike lidelsene ved de respektive seksjonene.

Det er litt overlapp mellom denne og oversikten i forrige seksjon: fordi det alltid avhenger av det enkelte tilfellet hvorvidt vi kan forsøke oss med hobby-homeopati.

 

Plager du selv kan forsøke homeopati for:

(... så fremt de ikke fremtoner som alvorlige og eller kroniske ...)

  • Overarbeidet, vond albue
  • Vanskeligheter rundt amming
  • Barnesykdommer
  • Benbrudd – i kombinasjon med hjelp for å sørge for riktig heling (gips, modifikasjon av benets stilling, osv.)
  • Irriterte bihuler (ref. forkjølelse)
  • Bleieutslett
  • Blemmer – fra gnagsår, mildere brannskader, friksjon
    • Blodblemmer behandles på linje med blåmerker/bloduttredelser i homeopatien
  • Blodfattighet (anemi) i forbindelse med en akutt-lidelse, eller som følger av en kort periode med dårlig kosthold (symptomer på jernmangel, når ikke av kronisk art)
  • Blodforgiftning skal alltid behandles av profesjonelle. Men det vil bli oppgitt middel som kan forsøkes hvis det er langt til hjelp, og du må foreta deg noe raskt selv mens du venter
  • Blødende gummer
  • Begynnende blærekatarr som ikke har fått fult utspring
  • Blåmerker og bloduttredelser (i kombinasjon med hjelp der det er aktuelt å avdekke eventuelle strukturelle skader)
  • Byller – av mindre omfang, som ikke er kroniske eller bekymringsverdige
  • Diaré – som ikke har vedvart bekymringsfullt lenge
  • Døvhet som oppstår etter forkjølelse eller øreinfeksjon
  • Emosjonelle og mentale plager (som eksamensnerver, irritasjon fra en dårlig natts søvn, m.m.)
  • Feber
  • Flatulens, oppblåst mage- og tarmsystem
  • Flis
  • Forbrenninger – når disse er av mindre omfang og eller alvorlighetsgrad
  • Fordøyelsesplager
  • Forfrysning – når disse er av mindre omfang og eller alvorlighetsgrad
  • Forkjølelse
  • Forstoppelse – så fremt det ikke er kronisk
  • Forstuelser, vrikkede ledd – i kombinasjon med fysioterapi e.l.
  • Fotsopp
  • Lindring ved veer/fødsel
  • Graviditetsplager
  • Hetetokter
  • Hjertebank – forbipasserende, ved stress eller engstelse av kjent årsak, som ikke er bekymringsverdig
  • Hodepine (av mindre omfang)
  • Hodeskade fra mindre knall og fall – ikke av den kraftige sorten – eventuelt i kombinasjon med legebesøk, time hos osteopat
  • Hoste (også bjeffende hoste hos barn)
  • Hudkuler eller tykk hud på foten, som resultat av å ha vært i klem
  • Hårtap – etter f.eks. å ha født barn, eller etter en akuttlidelse
  • Influensa
  • Insektbitt (så fremt vedkommende ikke er allergisk)
  • Keloid – overvekst av arrvev
  • Krampeanfall – skal det oppsøkes hjelp for, men jeg oppgir noen midler som kan benyttes sammenfallende med at hjelp oppsøkes
  • Kramper – muskelsammentrekninger
  • Kvalme
  • Leddsmerter (ikke reumatisme eller artritt)
  • Magesmerter- og kramper
  • Mark i magen – men søk hjelp hvis dette er et tilbakevendende problem i husholdningen
  • Menstruasjonsplager
  • Munnsår
  • Neseblod
  • Oppkast
  • Pollenplager og liknende sensitiviteter
  • Post-operativ lindring med homeopatimidler
  • Reisesyke
  • Ryggsmerter- og skader (i kombinasjon med behandling hos fysioterapeut, naprapat, osteopat, kiropraktor og eller massasjeterapeut)
    • Forsøk aldri å behandle alvorlige ryggskader på egenhånd!
  • Sengevæting
  • Sjokk – som i sjokket du opplever på emosjonelt plan, etter et traume (å ha mottatt dårlige nyheter; opplevd en ulykke; sorg; e.l.)
  • Skader – kutt og sår, i kombinasjon med rensing og påføring av salver e.l.
  • Smerter
  • Sopp i munnen eller kjønnsorganer – ved vedvarende symptomer, oppsøk hjelp
  • Stiv nakke
  • Svimethet – når er en tydelig årsak, som f.eks. lenge siden har spist, fått dårlige nyheter, e.l.
  • Svimmelhet som ikke er kronisk
  • Søvnproblemer – ved våking over syke barn, jobbet sent e.l.
  • Sår hals
  • Såre eller betente deler av kroppen, for eksempel i gummene/tannkjøttet
  • Tannvekst hos barn
  • Tannverk
  • Tilbakeholdt urinering – søk hjelp dersom det vedvarer (15 timer)
  • Utmattelse – slitenhet etter hardt arbeid, etter et akutt sykdomsforløp, etter diaré, m.m.
  • Utslett, elveblest
  • Vorter
  • Øreverk
  • Øyebetennelse, øyekatarr
  • Slitne øyne (overarbeidete etter lesing, mange timer foran datamaskinen, m.m.)
  • Skade på øyne – i kombinasjon med hjelp, ved behov
  • Åreknuter – for lindring (homeopaten din kan hjelpe deg med den underliggende kroniske årsaken)

 

Dette er i korte trekk de typer helseplager som jeg ønsker at du skal kunne bruke homeopati-husapoteket for i det daglige, som Hobby-Homeopat. Vi går grundigere gjennom hver enkelt i de respektive ressursene, men nå har du en viss oversikt over omfanget av plager som du langt på vei kan få bukt med selv – når du behersker de grunnleggende prinsippene i homeopatien.

Jeg får ikke uttrykt nok at det kun er snakk om de enklere og mer akutte plagene som du kan forsøke å lindre med homeopati-husapoteket ditt; og at du alltid skal søke hjelp dersom du er i tvil, eller er bekymret.

Ta vare på deg selv når du er syk – og oppmuntre andre som er syke i hjemmet til å gjøre det samme! Å ta hensyn til kroppen når den går gjennom strabaser er viktig for å sikre så god konvalesens som mulig.

 

Stol på egne instinkter

I tillegg skal du stole på egne instinkter når det kommer til hva du kan behandle som Hobby-Homeopat. Noen av plagene jeg har inkludert i lista over symptomer du ikke skal behandle, kan det godt hende at du langt på vei klarer å lindre med homeopatimedisinene dine – mens du venter på å få hjelp.

I motsatt fall kan det godt være at plager som jeg har inkludert i lista over symptomer du kan takle med selv, ikke er av en art som du har lyst til å begi deg ut på som Hobby-Homeopat. Begge deler er helt greit! Det følger ikke med noe ansvar for å skulle bruke det du lærer i kurset i ethvert tilforlatelig tilfelle: det er kun en ekstra mulighet – et ekstra verktøy – som du kan velge å benytte deg av, eller la det være.

Vurder landskapet før du durer i vei: er det trygt, kjør på! Er det usikkert, ta dine forholdsregler

 

Å bruke homeopati selv er ikke farlig, altså

Fordi vi alltid skal vise varsomhet rundt det som går på helsa løs, kan det til tider virke gravalvorlig når jeg snakker om helseplager: men stort sett vil det være lett for deg å se at du fint kan øve opp Hobby-Homeopat-ferdighetene dine i mange tilfeller.

Hvis ektefellen din har sår hals og ynker seg, så vil du nok ikke kjenne noen frykt for at det å foreskrive homeopati er upassende. Hvis naboen eller barnet ditt har dratt på seg en plutselig forkjølelse etter å ha vært ute i kaldt vær, så vil du nok heller være ivrig etter å forsøke det mest indikerte middelet du har jobbet deg frem til – enn å være bekymret over å vente med å oppsøke hjelp (hvis dette i det hele tatt er nødvendig).

 

Homeopatimedisinenes ekstra stimulus bidrar til å styrke kroppens evner til å hamle opp med ubalanser og stagneringer - også ved hobby-homeopati for akutte "vårrengjøringer"

 

Mange lidelser og plager i det daglige er jo også av en art hvor du kanskje ikke ser nødvendigheten av å foreta noe som helst; annet enn å holde senga, ta det med ro og hvile til kroppen har fått bukt med det på egenhånd. Hvis du likevel ivrer etter å øve deg på hobby-homeopati kan du enten gå gjennom prosessen med repertorisering og differensiering men la være å gi middelet som er indikert, eller gi det likevel – for raskere lindring.

Lek og lær!

Annet enn homeopati

Det er mye naturen har å tilby for helseplager, i tillegg til homeopati.

I en av ressursene kommer jeg med tips til andre tiltak du kan bruke når plagene står på, gjerne i kombinasjon med homeopati.

Selv skulle jeg gjerne visst mer om urtemedisin! Tenk, det er så mye som spirer og gror rundt oss som vi kan bruke som medisin – også ved enklere plager som dukker opp i det daglige. I tillegg finner vi jo mye i butikkhylla hvis vi ikke gror det hjemme selv.

For eksempel drar min kjære og jeg stadig på chaga-jakt, eller kommer over chaga når vi er på tur i skogen: virkelig skogens gull! Vi bruker det i kaffen om morgenen, eller drikker det som te. En daglig dose chaga tror jeg kan gjøre alle godt, da det er en sopp med medisinske egenskaper som blant annet styrker immunsystemet.

 

Chagaen vi finner maler vi opp med kjøttkvern, og lar tørke. En halv teskje i kaffen, teen eller kun i varmt vann er en daglig immunstyrkende drikk

Det er mye overlapp mellom kosthold, urter og naturpreparater. Noen bruker mye urter i matlagingen, for andre er dette helt fremmed. Selv forsøker jeg å spe på med urter og vekster jeg kan høste selv: men det er mye å sette seg inn i, for oss som ikke har vokst opp med dette – en tradisjon som har lange røtter tilbake i tid!

Kilder som rolv.no (Urtekilden) og GreenMedInfo er plattformer jeg gjerne bruker for å oppsøke informasjon om urter og vekster vi omgir oss med, og deres gode helsebringende egenskaper. Vet du om fler? Del det gjerne med meg!

Når det gjelder kosthold så er dette et ustabilt farvann å begi seg ut på. Det finnes så mange (ofte motstridende) råd der ute! Men når du er syk er i hvert fall en god tilnærming å sørge for næringsrik mat (hvis fordøyelsen tillater det og ikke er forringet), og rikelig tilførsel av vann/væske.

Sukker er jo en stor snakkis, og det har blitt påvist større avhengighet i forbindelse med sukker enn med rusmidler som kokain (!). Det kan være fint å redusere inntaket av raffinert sukker når kroppen går gjennom en kamp mot basselusker, for ikke å belaste den unødig.

Ellers skal ikke jeg gi absolutte råd hva kosthold gjelder. Jeg vet hva som fungerte for meg da jeg jobbet meg ut av kronisk sykdom flere år tilbake, da jeg fulgte et kosthold i form av lavkarbo + høyt inntak av (sunt, mettet og umettet) fett over en periode. Når jeg så introduserte matvarer inn i kosten igjen, var dette (i så høy grad som mulig) rene råvarer: få ingredienser, ingen tilsetningsstoffer, jeg skyr unna lettprodukter og kjøper aller helst økologiske varer.

Brødet jeg spiser er hjemmelaget surdeigsbrød, jeg drikker hjemmebrygget kombucha med gode melkesyrebakterier og jeg forsøker å lage maten fra grunnen av så mye som mulig.

 

Etter at jeg startet å bake surdeigsbrød har magen min fått et helt annet forhold til brødmat i det daglige

 

Dette har jeg stor tro på at er helsebringende for meg og min kropp. Det beste er om du selv finner frem til det som holder din kropp i balanse, gjerne i samråd med kostholdsveileder; og fokuserer på gode tiltak også når du er syk.

Vitamin C er jo en juvel, da! I noen asiatiske land finnes det klinikker hvor de blant annet bruker injeksjoner av vitamin C i kreftbehandling, sammen med andre naturmedisinske tilnærminger (med særlig fokus på kosthold): og venter så lenge som mulig nødvendigheten av mer invasive prosedyrer som strålebehandling, cellegift og kirurgiske inngrep.

I det daglige kan vi få mye påfyll av vitaminer og mineraler gjennom maten vi spiser. Faktisk så jeg på et barne-program på TV for en stund siden, at paprika har høyest innhold av C-vitamin blant alle frukter og grønnsaker! Jeg skal ikke påstå at dette er sant uten videre undersøkelser, men det gir oss jo et godt alternativ hvis vi ikke ønsker å få i oss større mengder sukker i samme slengen (som vi jo får av å spise f.eks. appelsin og sitron – sitron er søtere enn appelsinen, visste du det?).

Det er mye å sette seg inn i hvis man skal velge blant tilskudd og naturpreparater. Jeg setter kostholdet først, deretter kan tilskudd vurderes: og da gjerne i samråd med en kostholdsveileder. Når du er syk kan du kanskje ringe til din nærmeste helsekostbutikk og søke råd, for så å sende ut en i husstanden på et ærend for deg?

Og hvis du ønsker å vurdere tilskudd i det daglige, så er min personlige favoritt, uten tilsetningsstoffer og konseveringsmidler, YourSuperfoods.

I og med at jeg ikke har ernæringsutdanning selv, er jeg forsiktig med å gi klinkende klare retningslinjer på dette feltet: jeg kan kun gi tips som har fungert for meg, og henvise deg i retning av aktører med større kvalifikasjoner på dette feltet. Men at ernæring er viktig – alt vi putter i oss som skal være drivstoff for kroppen vår – det kan jeg gjerne proklamere høyt og langt!

Å ta vare på seg selv når man er syk

Dette er så viktig! Og det blir ikke gjort i stor nok grad, så vidt jeg har erfart. Det er også lettere sagt enn gjort: føler jeg meg frisk nok til å utføre dagens gjøremål og forpliktelser, så er jeg liksom en latsabb og unnasluntrer hvis jeg blir holder meg hjemme i ro en dag til – for å sikre at kroppen er helt i vigør igjen før jeg tar opp igjen mine aktiviteter.

Hvis kroppen trenger én dag til hvor du er pakket inn i dyna hjemme og tar det helt med ro - med kun et par turer utenfor døra for å få frisk luft og sol i ansiktet - så unn den det!

Denne seksjonen vil jeg starte med et utdrag av min oversettelsen av Jenny Grist sin vesle bok Helse Innenfra – Homeopati, kort fortalt.

Jenny Grist var en av foreleserne mine ved The School of Homeopathy, og hun er en vidunderlig lærer! Boken jeg har oversatt (med hennes tillatelse) gir hun til alle som oppsøker henne, slik at de skal være forberedt på hva homeopati innebærer.

 

Hvis været og temperaturen tilsier det, så er frisk luft og rolig gange god medisin for en hanglende kropp: når man er i from til det, og pakker seg godt inn

_

Følgende utdrag dreier seg om å ta vare på seg selv når man er syk – i tillegg til kosthold og velvalgte homeopatimedisiner:

Måten du pleier deg selv når du drar på deg akutte sykdommer vil kunne påvirke din generelle helse i ettertid.

Den største prioriteten bør være hvile. Hvis sykdommen er mild, så pass likevel på å gå til sengs så tidlig på kvelden som mulig. Og, hvis du kan, hvil en time eller to i løpet av dagen også. Avstå fra mindre viktige gjøremål i noen dager – tillat deg selv å slappe av.

Hvis sykdommen din er mer alvorlig, som en skikkelig tung forkjølelse eller influensa, vil du trenge å holde senga i en dag eller to – og forvente at du holder deg unna gjøremål i hvert fall i et par uker.

Ordet konvalesens virker ganske gammeldags i disse tider: for det er kun de skikkelig syke som tillater seg selv tid til å komme seg etter sykdom. Men, det er faktisk essensielt for vår bedring på lang sikt at denne konvalesens-tiden aldri blir bagatellisert.

En annen prioritet ved akutte lidelser er væskeinntak. Hvis du er tørst, så drikk til du har slukket tørsten din. Hvis du ikke er tørst, så ha likevel et vannglass ved hånden og ta regelmessige små slurker. Kroppen din trenger nok vannforsyning for å fungere ordentlig, og for å kvitte seg med toksiner.

For det tredje: pass på at du får nok frisk luft! Ha gjerne et vindu åpent (på gløtt), og dekk deg heller til med flere lag dersom du trenger det. Så fort du er på føttene igjen, ta deg en liten rusletur ute – og er det fint varmt vær kan du gjerne tilbringe deler av hver dag ute i sola.

Hvis sykdommen din er smittsom, så hold den for deg selv er du snill! Ingen vil takke deg hvis du kommer raskt tilbake til arbeid i et innestengt kontorlokale hvor du puster ut dine basill-ladede åndedrett. Det samme gjelder for barnehage- og skolebarn. Det er urettferdig mot lærere og medelever å tillate barnet ditt å spre infeksjonen videre til andre.

Når vi blir syke medfølges symptomene veldig ofte av (en viss grad av) tunghet i kroppen, lavt energinivå, lite – eller ingen – tiltakslyst, og tretthet.

Dette er klare signaler fra kroppen om at vi har behov for å roe ned, og tillate de fantastiske mekanismene i kroppen å få fokusere på å gjenopprette balanse og rydde unna toksiner. Når vi respekterer disse signalene blir vi raskere og mer fullstendig kvitt plagene, og sitter igjen med et immunforsvar som har fått styrket seg gjennom strabasene.

Det Jenny Grist nevner om konvalesens (forrige seksjon) er så viktig! I vårt moderne samfunn, hvor produktivitet, effektivitet og stå-på-vilje ruver høyt på prioriteringslista er det vanskeligere å rettferdiggjøre overfor oss selv og eventuell arbeidsgiver at en dag eller to ekstra borte fra arbeid – uten å ty til hjemmekontor – faktisk er til det beste på lang sikt.

Når vi føler oss ganske ovenpå igjen, med en tilbakevendende tiltakslyst, kan det faktisk være riktigere å bruke viljestyrken til å holde tilbake aktivitetsnivået litt til – heller enn å dure på med det samme.

Når helsa vender tilbake, så gi deg selv enda litt mer tid til hvile og restitusjon: kroppen din vil sette pris på tålmodigheten du vier den!

Hvordan forholder det seg hjemme hos deg, når du eller noen nære er syke? Er det mulig å prioritere konvalesens høyere – og kan legen din hjelpe deg med en dag sykemelding ekstra?

Jeg sier ikke at det er lett, men med økt bevissthet rundt viktigheten av å komme seg etter (også) akutte sykdommer, så kan det muligens bli hakket lettere å prioritere. Når vi gjentatte ganger ikke respekterer kroppens behov for restitusjon kan det det komme til å innhente oss, da i form av kroniske lidelser.

Etter en akuttlidelse

For å inspirere deg til å også ta vare på helsa, og forebygge med tiltak som optimaliserer helse og velvære, vier jeg en hel seksjon til noe som egentlig faller litt utenom kursets rammer: nemlig helsa utenom en akuttlidelse.

Det meste av dette er grep og tiltak som du sikkert kjenner til fra før, eller kanskje setter fokus på allerede. Det kan være aspekter du er lei av å høre igjen og igjen, enten det er i nyhetsbildet; på sosiale medier; fra venner og kjente; eller fra stemmen i hodet som hele tiden maser på deg om at "dette må du endre på!"

Jeg ønsker ikke å være formanende, men heller å bidra som en positiv kilde til inspirasjon: alle monner drar, og det du ikke gjør i dag, kan det alltids hende at du gjør om en uke – en måned – et år.

Applauder deg selv for alt du får til for deg selv og dine nærmeste, og skyv unna alt av negative tanker omkring det du ikke har fått til (enda). Da skaper du nemlig et mer positivt og sunt klima i deg selv, som gir bedre grobunn for å vokse videre – hva helse og livsstil gjelder!

Tankens innvirkning på helsa kan vi ikke overse. Ta derfor bevisste valg om hva du tillater deg selv å grunne på, slik at du venner deg til å være i en lysere, mer oppstemt og snill tone overfor deg selv! Når du er glad i deg selv, og positiv overfor deg selv, så vil dette vokse kumulativt og gi deg et større overskudd å dele med andre også.

Jeg vier litt plass til å snakke om kroppen etter en akuttlidelse. Vi har vært litt inne på det i tidligere seksjoner, men for å gi deg nok rom til å reflektere rundt dette så ønsker jeg at vi ser nærmere på det som en egen del.

Hvis du tenker tilbake til en gang du var syk: en forkjølelse, feber, omgangssyke eller liknende; helst en gang du ikke tok legemiddelpreparater for plagene dine, men lot kroppen jobbe seg gjennom symptomene – mens du holdt senga og tok det med ro;

Da du merket energien komme tilbake; at symptomene gradvis forsvant; at tiltakslysten økte; at aktivitetsnivået ditt forsiktig kunne økes; hvordan følte du deg da, når du endelig var tilbake i full vigør igjen?

 

Når kroppen har fått fullført jobben sin gjennom en akuttlidelse føler vi oss gjerne mer ovenpå enn før vi ble syke_

 

Selv kan jeg huske tilbake til kjedelige dager hjemme fra skolen, da jeg fikk beskjed om å holde sengen – og ellers ikke foreta meg stort. Den første dagen var det greit å ikke gjøre noe, for jeg var slått ut og hadde ikke overskudd til å gjøre annet enn å ligge under dyna. Jeg følte nok at jeg hadde det fælt, men jeg ønsket ikke annet enn å krype under dyna og synes synd på meg selv: mens Mamma eller Pappa (kanskje helst Mamma) skulle komme med mat og drikke til meg innimellom (i den grad jeg hadde matlyst, da).

Men, dag nummer to – og tre og fire – dem var det verre med. Ugh, hvorfor kan jeg ikke få gjøre noe? Det var kjedelig! Jeg ble rastløs! Kroppen hadde begynt å bygge seg opp igjen, og trengte ikke bruke alle sine krefter på å bekjempe ubalansene i organismen min. Men ta det med ro måtte jeg, og det kom ikke på tale å leke med vennene mine enda.

Deretter, når symptomene var borte og jeg nærmest sprudlet av overskudd igjen – og endelig kunne dra på skolen og møte vennene mine – da følte jeg meg bra, da!

Liknende opplevelse har jeg også hatt i voksen alder. Dess mer plutselig og akutt forkjølelsen eller lidelsen har vært; dess mer slått ut jeg har vært i en eller flere dager; desto bedre har jeg følt meg når kroppen har fått utført "vårrønna" si!

Kjenner du deg igjen i det?

Når vi drar på oss plutselige og akutte lidelser, så settes alle kluter til fra kroppen sin side. Vi får ikke tildelt energi til å fortsette våre daglige gjøremål og plikter, men blir plent nødt til å innfinne oss med å innføre unntakstilstand en stund.

Slike drastiske grep fra kroppen, når vi respekterer signalene og tilkjennegir oss nødvendigheten av å roe helt ned, gir immunforsvaret vårt en gylden mulighet til å adressere årsaken til den akutte lidelsen – og til å rydde av veien annet rusk i samme slengen.

Immunforsvaret vårt kan fokusere fullt ut på å rense oss og gjenopprette balanse, uten å samtidig måtte streve med våre dårlige matvaner, utskeielser og forstyrrende daglige rytmer (stress på jobb, sene kvelder, raske måltider, m.m.). Da er det kanskje også logisk at vi føler oss bedre etter akutte lidelser enn vi gjorde før vi pådro oss dem? Og da er det kanskje vel så viktig å tildele kroppen vår nok tid til å fullføre jobben skikkelig, slik at ikke toksiner og ubalanser blir hengende ved – hvis vi inntar hverdagslivet igjen for fullt, for tidlig?

Hvis du eller dine kjære har gjennomført en antibiotikakur, så er det veldig viktig å tenke på våre mange gode hjelpere i tarmen. Antibiotika kan være på sin plass i visse tilfeller (når vi kan unngå antibiotika med andre tilnærminger er det fint!), men da må vi også huske på at antibiotika tar knekken på de gode bakteriene i tarmen vår – ikke kun inntrengerne som kroppen jobber med å få has på.

Hvis vi ikke pleier samarbeidet med tarmfloraen vår øker vi risikoen for å havne på (helse-)skråplanet!

Faktisk består organismen vår av et samspill mellom egne celler, bakterier og andre mikroorganismer som florerer i oss; særlig i tarmen. Når vi betrakter antall kroppsceller mot antallet ikke-kroppsceller, heller vektskåla i favør av alle våre allierte! Det er derfor viktig å sørge for et godt miljø hvor disse små samarbeidspartnerne trives. Hovedsakelig kan vi påvirke samspillet i tarmen vår gjennom kosthold, slik at de gode bakteriene fryder seg og bidrar til å bryte ned næringen vi for i oss på en god måte.

Når vi har tatt antibiotika er tarmen vår sårbar, fordi vi har mistet mange av de gode hjelperne våre. For å sikre at disse blomstrer opp igjen kan vi tilføre probiotika (fås kjøpt i helsekostbutikker), som gir oss gode bakteriekulturer vi bør ha i tarmen. Hvis du i tillegg er av dem som fermenterer grønnsaker, lager egen kombucha eller i hvert fall sørger for å ha tilgang på disse, så har du enda noen kilder til gode melkesyrebakterier som bedrer bakteriesammensetningen i tarmen din.

Jeg skal ikke greie ut i det lange om dette viktige emnet, for det er ikke fokuset for denne plattformen. Men jeg føler det er viktig å ha det med innledningsvis, når vi først er inne på kroppens tilstand etter akuttlidelser!

Forebygging

Helse-forebygging er et stort og mangefasettert tema. Jeg skal ta for meg de aspektene som jeg selv synes er viktigst, og har erfart at gir store utslag for meg og mine nærmeste.

Det er sikkert mye du relaterer til forebygging og styrking av helse som jeg ikke tar opp her: det betyr ikke at det ikke er viktig! Jeg får ikke dekket alt, og jeg er fullt klar over at jeg ikke er noe allvitende orakel på dette området; men jeg ønsker likevel å dele med deg det jeg faktisk har kunnskap om/erfaring med.

Også skal du selvfølgelig fortsette å fokusere på det som er riktig for deg!

Helse er så mye mer enn fravær av sykdom! Å være sunn og frisk gir oss en opplevelse av velvære, balanse og frihet – og ikke minst evnen til å takle stress.

 

Noe jeg virkelig fikk sansen for da jeg jobbet meg opp mot god helse etter flere år med kronisk sykdom, var det å søke ut i naturen. For meg gir det de ultimate omgivelsene for å kunne søke innover i egen bevissthet - og utover i den universelle bevisstheten

 

Når vi er fysisk friske har vi styrke og fleksibilitet, og energireserver vi kan benytte oss av når behovet dukker opp. Når vi er emosjonelt friske evner vi å erkjenne og uttrykke våre følelser, og dermed også opprettholde gode relasjoner. Ved å være mentalt friske kan vi tenke klart, formulere ideer, løse problemer og ta avgjørelser.

Overnevnte aspekter ved å være fri og frisk innskrenkes ofte ved sykdom. Har vi fysiske lidelser som for eksempel et brukket ben, begrenses vår fysiske frihet. Emosjonell frihet kan begrenses når vi for eksempel er deprimerte, bla. fordi samhandling med andre mennesker blir vanskeligere. Mental utmattelse etter for eksempel en eksamensperiode kan gjøre det vanskelig å konsentrere seg og ta beslutninger, slik at den mentale friheten begrenses.

Når vi blir syke kan det være verdifullt å reflektere over hvorfor og hvordan lidelsen hemmer oss, slik at vi har et mer bevisst forhold til vår egen tilværelse – og hvordan vi lar oss påvirke.

Ved å se på sykdom som viktig informasjon om våre egne sårbarheter, vår livsførsel og vår stressmestring, kan vi nyttiggjøre oss av signalene som kroppene våre gir oss ved sykdom: om at det foreligger begrensninger eller ubalanser som trenger å adresseres. Dermed kan vi gå bort fra synet på sykdom som et onde, og nærme oss en oppfatning av sykdom som et nyttig varslingssystem – og potensiale for helsefremming og selvrealisering.

Å være delaktig i egen helingsprosess gir oss, etter min erfaring, mer selvtillit; økt egenstyrke; og større valgfrihet.

Det er ikke alltid lett å kreve egen delaktighet som mottaker av helsetjenester. I det offentlige helsevesenet inntar vi gjerne en slags offerrolle, når vi søker hjelp hos legen vår: vi stiller kanskje ikke like mange spørsmål som vi burde, og krever kanskje ikke nok informasjon og innsikt i avgjørelsene som tas – og rådene vi mottar.

Etter min mening er dette systemets feil, ikke legens: når legen kun har 15 minutter til rådighet, er det ikke lett å sette av tid til informering og diskusjon omkring ulike tiltak. Da blir det desto viktigere at vi selv inntar en aktiv rolle, og rådfører oss med mennesker vi stoler på. Husk at helsetjenester er nettopp det: tjenester. Du etterspør tjenester fra en tilbyder, og har rett til å stille krav til godene du mottar – eller velge å la være å motta.

 

Vi har alle en indre styrke og intuisjon vi kan søke til, og som vi må stole på - i tillegg til å søke hjelp innenfor rammer vi selv opplever som trygge

 

Dette gjelder like fullt enten vi oppsøker fastlegen vår, naturterapeuten vår eller helsekostbutikken: innhent nok informasjon til at du føler deg sikker på dine valg, og at det virkelig er det beste for deg og din kropp. Vi er alle unike, og har ulike preferanser hva tilnærming til helse gjelder. Du må følge din egen indre intuisjon og rettesnor!

Du vet jo at graden av fysisk aktivitet kan utgjøre store forskjeller for helsa di. Du vet også at et sunt og næringsrikt kosthold er viktig, og at nok søvn bidrar til å holde kropp og topp uthvilt og restituert.

Forhåpentligvis kjenner du også til enda tre aspekter som er utrolig viktige: tankens innvirkning på helsa (som vi såvidt har vært inne på), tilstedeværelse (mindfulness) og å puste skikkelig.

Meditasjon er et utrolig nyttig verktøy for å styrke egen tilstedeværelse og bevissthet overfor hvordan vi behandler det viktigste mennesket i livet vårt: oss selv. Og meditasjon kan være så mangt! Du trenger ikke sitte i lotusstilling i en halvtime; du trenger ikke gjenta et mantra for deg selv eller høre på en podcast; du trenger ikke tenne røkelse og stearinlys for å skape den rette stemningen; med mindre du trives med disse verktøyene.

Du kan sitte på arbeidsplassen din og ta noen minutters egentid hvor du roer ned sinnet, skyver tanker til side og kjenner etter hvordan du har det i kropp og sinn; du kan lukke øynene mens du venter på bussen og observere at det er lyder rundt deg, mens du registrerer fornemmelsene du har i kroppen der og da. Og du kan puste. Ta dype, rolige og jevne drag – innpust og utpust; gjerne gjennom nesa; og kjenne hvordan kroppen og sinnet ditt roer seg.

Så, når du er rolig, kan du kjenne på kjærligheten du har til deg selv og kroppen din: hvor vidunderlig det er at du er deg, og at enhver celle i kroppen din – og enhver organisme som samarbeider med cellene dine – alle jobber med ett mål: nemlig ditt velvære. Kjenn på takknemlighet og kjærlighet, og fokuser på alle dine gode sider. De negative tankene og forstyrrende elementene skyver du til side: dem trenger du nemlig ikke.

 

Etter mange år med litt yoga her, og litt yoga der - med veiledning fra dyktige instruktører - har jeg nå lært meg nok til å kombinere hjemmepraksis med kurs nå og da. Yoga har nå blitt mitt utgangspunkt for også å bevege meg instinktivt, slik kroppen ønsker - med eller uten musikk (i tillegg til turer i naturen)

Til slutt i dette temaet vil jeg ta med enda et utdrag fra min oversettelse av Jenny Grist sin vesle bok Helse Innenfra – Homeopati, kort fortalt. Denne gangen handler det om det å passe på seg selv:

En naturlig konsekvens av å føle seg bedre er å ville gjøre alt du kan for å hjelpe deg selv å bli bra. Ironisk nok skjer dette gjerne først etter at helingsprosessen har startet! Når du føler på impulser i retning av å passe på deg selv og egen helse – ja, så følg instinktene dine. Progresjonen din mot økt grad av helse og heling vil da blir raskere!

De viktigste faktorene for god helse er massevis av frisk luft, næringsrik mat, mye fysisk aktivitet (trenger ikke være av høyintensitet!), og regelmessig avslapning/restitusjon.

Se for deg at du hadde hatt tid til å tilbringe en måned langt utpå landet, borte fra alle dine nåværende bekymringer. Se for deg dette idylliske stedet: hvor all maten din er hjemmedyrket og fersk, og du kun drikker friskt og klart kildevann.

Se for deg at dagene dine blir tilbragt utendørs i livlig, gledesfylt aktivitet; og at kveldene dine rett og slett innebærer å slappe av i samvær med mennesker som du er glad i og er komfortabel i selskap med. I tillegg til dette vil du ha stunder hvor du rett og slett er for deg selv, og funderer over naturen og er i fullstendig stillhet for en stund.

Hvordan ville du følt deg ved slutten av denne måneden?

Alle vil gagnes av en livsstil som inkorporerer de overnevnte elementene. Du lever kanskje i en by, og har kjempehektiske dager – men hver og én av oss er i stand til å tillate litt av det kroppen vår skriker etter inn i livene våre.

Å være sunn og frisk innebærer erkjennelsen av at hver enkelt av oss selv kan velge hvordan vi ønsker å tilbringe livene våre.

Klarte du å drømme deg litt bort? Ønsker du å bringe mer av overnevnte elementer inn i livet ditt? Start i det små – så vil mulighetene åpne seg etterhvert som du setter fokus på dem

Konstitusjonell homeopati

Jeg vier litt plass til å snakke om konstitusjonell homeopati.

For noen kan det virke diffust hva som er forskjellen mellom å foreskrive homeopati som en Hobby-Homeopat og å oppsøke homeopatitjenester for sine helseplager. Jeg skal beskrive nærmere hva samarbeid hos homeopat innebærer, til forskjell fra å oppsøke eget homeopati-husapotek.

Vi har alle ulike disponibiliteter hva helsa gjelder. Vi arver en konstitusjon, som videre påvirkes av vår livsførsel og omgivelsene våre. En som arver en sterk konstitusjon kan tilsynelatende drikke, spise og gjøre hva som helst – uten å bli syk. Men selv dette mennesket vil etterhvert tære såpass på konstitusjonen sin at enten de selv, eller de som eventuelt arver denne konstitusjonen, innhentes av lidelser – når svakheter melder seg.

En som arver en svak konstitusjon risikerer å dra på seg mye av det som "går" av sjukdom, og kan ha lettere for å oppleve helseutfordringer; på tross av eventuell god livsstil og bevissthet omkring egen helse.

Landskapet vi navigerer i ved konstitusjonell bruk av homeopati er mer vidstrakt og omfattende enn ved homeopati for akutte lidelser.

Disponibiliteten er betegnelsen på graden av sårbarhet for ytre påvirkninger, som også avhenger av konstitusjonen vår. I en epidemi vil ikke alle påvirkes av sykdomsagenten: noen er disponible, andre ikke. Den underliggende konstitusjonelle svakheten, som er nedarvet eller forårsaket av tidligere og eller nåværende stressfaktorer, avgjør hva vi er disponible for.

En måte å betrakte konstitusjonen vår på, er å forestille oss en energibank: når vi blir født har noen av oss store reserver, både på spare- og brukskontoen sin. Andre har magrere reserver, og må til stadighet spare opp energi for å holde seg friske.

Det er her konstitusjonell tilnærming med homeopati (og annen naturmedisin) kommer inn i bildet: fokuset er å adressere det som måtte være av disponibiliteter og svakheter i det tilgrunnliggende mønsteret vårt, for å bedre vår generelle helsetilstand – heller enn å vente til vi pådrar oss sykdom og lidelse. Verdien av konstitusjonell behandling ligger i at en svak konstitusjon blir styrket, samtidig som disponibiliteten overfor sykdom reduseres.

Konstitusjonell tilnærming er særlig viktig etter at vi har vært gjennom en akuttlidelse. Etter slike tilfeller kan det være symptomer som henger igjen, eller ubalanser som ikke har blitt fullt ut gjennomarbeidet.

I tillegg kan det sanne underliggende reaksjonsmønsteret gjerne være tydeligere når kroppen har gjennomgått en utrenskning, slik at det er lettere å identifisere den røde tråden som trengs for å anbefale en passende homeopatimedisin. Dette er et ypperlig tidspunkt å få den dypere helingsprosessen tilbake på rett spor igjen!

 

Når immunforsvaret har gjennomført en utrenskning står vi ofte på mer bar bakke og kan lettere identifisere terrengets karakteristikker

Jeg har nok nevnt noen av disse aspektene allerede, men her utdyper jeg litt videre om vitalkraften og homeopatiens filosofi – for å underbygge det jeg har beskrevet om konstitusjonell tilnærming med homeopati:

Det vi i homeopatien betegner som vitalkraften eller dynamis, er den balanserende mekanismen som holder oss friske: så fremt stressfaktorer som belaster konstitusjonen vår ikke er for store eller langvarige.

Samuel Hahnemann refererte også til denne homeostase-/likevektskraften som vitalkraften, og mente det er en energisk substans som – uavhengig av fysiske og kjemiske krefter – bokstavelig talt gir oss liv: og at denne er fraværende når vi dør.

Alle levende skapninger har en selvregulerende iboende tendens til å opprettholde likevekt, og kompensere for forstyrrende og ødeleggende belastninger. Homeopatiens perspektiv innebærer at vitalkraften produserer symptomer for å motvirke de ulike stressfaktorene vi opplever, og at den foretar justeringer gjennom hele livet for å holde oss friske og i balanse.

Disse symptomene er dermed kroppens måte å kommunisere til oss hvordan den takler belastninger vi utsettes for, som for eksempel at vi skjelver av kulde; svetter når vi er varme; blir sultne eller tørste når det er behov for væske eller næring; og så videre. Alle disse er tegn og reaksjoner som sørger for at vi ivaretar reguleringen av et konstant livsopprettholdende miljø i kroppen.

 

Livskraften sørger for at vi hele tiden er i balanse - så lenge ytre påkjenninger ikke blir for store eller langvarige

 

Når vi snakker om forsvarsmekanismer og immunforsvar, ser homeopatien på dette som referanser til vitalkraftens virkeområder. I følge homeopatien inntreffer sykdom kun når vitalkraften er forringet, slik at den ikke greier å stå imot påkjenningene.

Homeopatimedisiner som foreskrives fungerer som katalysatorer, hvor midlenes energi stimulerer kroppens egen vitalkraft – slik at denne kan hele seg selv. Forsvarsmekanismer og immunforsvaret blir ikke undertrykket, og symptomer blir ikke bare lindret; men gjennomarbeides slik at vi igjen kan føle på at livet flyter harmonisk.

Kort sagt er valg av homeopatimedisin for akutte lidelser basert på et annet grunnlag enn ved konstitusjonell tilnærming for kroniske lidelser: det er hovedsakelig symptomene i den akutte lidelsen som utgjør fundamentet ved valg av middel.

Ved konstitusjonell tilnærming tar vi utgangspunkt i helheten – et mye større grunnlag: vi kartlegger sykdomshistorien til den som er syk, og familemedlemmer; nåværende symptomer og reaksjonsmønstre (fysisk, emosjonelt og mentalt); preferanser hva mat, aktivitet, hobbyer og relasjoner gjelder; og alt av supplerende informasjon som kan bidra til å forstå konstitusjonen.

I mange tilfeller krever konstitusjonell tilnærming at vi er innom flere ulike homeopatimidler; men da kun én av gangen (i klassisk homeopati), og med lenger tid mellom doseringer enn hva vi foretar ved akutte lidelser. Vi jobber gjerne over lenger tid med ett middel, og repetisjon av middel kan skje på intervaller av flere uker eller måneder – avhengig av hvordan responsen på homeopatimedisinen er.

Konstitusjonell tilnærming for kroniske lidelser er altså mer omfattende, tidkrevende og dyptgripende enn ved akutte lidelser: og innebærer en større forståelse av homeopatifaget enn det jeg gir deg på denne plattformen!

Akutt eller kronisk - homeopatimedisinene hjelper vitalkraften å komme seg lettere forbi hindringene som ligger i veien for god helse og likevekt.

Det som likevel er så flott med at du utvikler deg til å bli en Hobby-Homeopat, er mulighetene du har til å støtte opp om livskraften ved hver akuttlidelse som oppstår – uten bruk av preparater som undergraver kroppens språk og behov. Når akuttlidelsen er over, kan du vurdere om du skal ta turen til en tilbyder av homeopatitjenester - for konstitusjonell tilnærming på et dypere plan.

Oppsummering

Wow, nå har vi vært gjennom mange spennende og viktige aspekter å være seg bevisst; det håper jeg at du synes også!

  • Jeg har forsøkt å være tydelig på skillet mellom de typer plager som du selv kan bruke homeopati for i hverdagen, og de typer lidelser som det er viktig å oppsøke hjelp for
  • I tillegg til homeopatimedisiner finnes en rekke andre virkemidler som gjerne kan brukes i kombinasjon med midlene du har i husapoteket ditt;
  • Og vi har reflektert en del rundt temaene restitusjon, forebygging og viktigheten av en god livsstil som ivaretar helsa vår

Det var kortversjonen!

 

Styrking av din utvikling som Hobby-Homeopat

Forhåpentligvis blir Hobby-Homeopat-mappen din etterhvert utstyrt med en del oppslagsverk som du har lett tilgjengelig når du trenger dem. Mappen kan gradvis fylle seg opp, etterhvert som du har notater fra kasus du har forsøkt deg på; og supplerende informasjon om de ulike homeopatimidlene og helseplagene. For det stopper vel ikke her?

På kursplattformen kan du utstyre deg med informasjonen du trenger om homeopatimedisiner, for å kunne bruke dem selv; og helseplagene som du kan benytte midlene for.

Etterhvert som jeg får laget ferdig innholdet om de ulike homeopatimedisinbildene og helseplagene, vil de dukke opp i de respektive delene av plattformen.

Dette skal gå knirkefritt – men hvis du skulle oppleve problemer med ulike deler av plattformen, når jeg har oppdatert innholdet, så er det veldig fint om du sier i fra til meg: da kan du ta kontakt her.

 

Ikke mist motet om du strever med å finne riktig middel!

En av foreleserne ved skolen min sa det så fint:

Homeopathy is simple – but not easy!

Homeopati er enkelt, men ikke lett! Det er enkle prinsipper, i at vi velger midler som likner så mye på symptomene som mulig (likt kurerer likt); vi bruker den minste mulige dosen som skal til for å stimulere vitalkraften; og vi styrker livskraften slik at denne kan greie å fikse kroppen selv.

Men det er en kunst å utøve homeopati på en vellykket måte. Homeopater river seg ofte i håret over at den ene velindikerte homeopatimedisinen etter den andre foreskrives, mens lindringen uteblir: selv de store homeopati-mesterne opplever dette fra tid til annen. Da er det ikke homeopatien som ikke virker, men (hobby-)homeopaten som ikke fullt ut har klart å forstå kroppens språk enda – og dermed er inne på blindspor ved valg av homeopatimedisin.

 

Ikke mist motet! Akkurat som jeg daglig øver meg på å bli en dyktigere tilbyder av homeopatitjenester, vil du nok måtte øve deg noen ganger før det å foreskrive som Hobby-Homeopat blir en naturlig sak for deg

 

For enklere plager er symptomene ofte tydeligere, og vi har færre homeopatimidler vi trenger å velge blant. Alle kan øve seg opp til å bli en dyktig Hobby-Homeopat!

Etterhvert som du erfarer lettelsen, gleden og mestringsfølelsen som det gir – når du opplever at egne eller andres plager lindres av homeopatimedisiner som du har jobbet deg frem til – da er jeg sikker på at du, som meg, vil fryde deg over at vi har dette vidunderlige verktøyet for helsefremming.

Vil du sjekke ut flere av ressursene som er klare? Da finner du dem i menyen til nettstedet - og for en oversikt over alle ressursene kan du ta en titt her: